dinslægt.dk will have reduced functionality due to maintenance until March 25th 2023.

A

adel samfunssklasse med egne juridiske privilegier, gikk i arv
adelig tilhørende adelen, se adel
adoptant adoptivforelder
adoptivbarn barn man har foreldreretten til uten at man er biologisk forelder
adoptivdatter se adoptivbarn
adoptivfar se adoptivforeldre
adoptivforeldre foreldre som får foreldreretten over et barn de ikke er biologiske foreldre til
adoptivmor se adoptivforeldre
adoptivsønn se adoptivbarn
advent fra lat. «Adventus Redemptoris», Herrens ankomst. I den vestlige kirken er dette perioden med de fire siste søndagene før Juledag
Adventus Domini (I-IV) søndag 1-4 i advent (lat.)
Adventus Redemptoris se advent
agnat ane man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd menn. se også sverdsiden
Allehelgensdag Ble feiret 1. november frem til 1770, deretter 1. søndag i november
Almindelig bededag Se Bots- og bededag
altergangsgjest se kommunikant
amme en kvinne som ammer andre kvinners barn
amtmann betegnelse brukt inntil 1919 for statens representant i et fylke. også kalt sysselmann. i dag kalt fylkesmann
ane slektning i direkte oppadstigende linje
anekdote en historie som gjerne er muntlig overbrakt
anetavle en stamtavle som viser en persons aner
Anno år (lat.)
Annunciationis Mariæ se Maria Budskapsdag
Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis se Maria Budskapsdag
anstupinger barn som ikke er i slekt, men som er ført sammen i familie ved foreldrenes ekteskap
Ante meridianum formiddag
Arkivverket består av Riksarkivet og åtte statsarkiv (Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i tillegg til Samisk arkiv. Arkivverkets institusjoner oppbevarer arkiver fra all statlig administrasjon og arbeider også for å få tatt vare på arkiver fra privat virksomhet.
arvegjeld påbud om å overta avdødes gjeld. kunne ikke overstige den totale arveinntekten
arving den som arver, overtar gods etter en persons død, som oftest barna
ascendent ane
Ascensionis Domini Kristi Himmelfartsdag (lat.)
Askeonsdag kristen helligdag som markerer starten på fasten, 46 dager før påskedag
Aslak Bolts jordebok en gammel jordebok fra Nidaros erkebispedømme (Trondheim) i 1432
avgangsregistrering liste i kirkebok over utflyttede personer
avkom se barn

B

b besøkende. Forkortelse brukt i folketellinger
b bosatt på stedet. Forkortelse brukt i folketellinger
barn person som er unnfanget av to personer (foreldre).
barnebarn barn av barn
barnedåp dåp av barn hvor barnet tas opp i trossamfunnet og får erklært sitt navn
barnefar se biologisk far
begravelse seremoni hvor en død person legges i jorden, gjerne i en kiste
Bergens kalvskinn en gammel jordebok fra Bergen på første halvdel av 1300-tallet.
Berggang se Maria Budskapsdag
beslektet å være i slekt. se slektskap
bestefar en forelders far
bestefarbror bestefars bror
bestefarsøster bestefars søster
besteforeldre en forelders foreldre
bestemor en forelders mor
bigami brukt når en person gifter seg for andre gang mens han/hun fremdeles er gift. Se også polygami
biologisk far mannen som har bidratt med genetisk materiale til en person.
biologisk mor kvinnen som har bidratt med genetisk materiale til en person. Har som oftest også gått svanger med personen.
Biskop Eysteins jordebok en gammel jordebok for Oslo bispedømme fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1400-tallet
bispedømme et kirkelig geografisk og administrativt område under ledelse av en biskop. tidligere kalt stift
blodgang sykdommen dysenteri
blodskam ord brukt om incest i norsk lov inntil 1963
blodstyrtning brukes om kraftig blødning fra luftveiene i forbindelse med tuberkulose
blåmandag se fastelavn
borgerlig i regi av staten, i motsetning til i regi av et religiøst trossamfunn (kirken)
borgerlig konfirmasjon konfirmasjon som ikke skjer i regi av religiøst trossamfunn
borgerrull list over borgere. se borgerskap
borgerskap fra 1500-1800-tallet var det påkrevd å inneha status som «borger» for å kunne drive handel- og håndtverksvirksomhet i byene
Bots- og bededag Fra 1686 var det 4. fredag etter påske (Store Bededag). I Norge var det fra 1915 fredagen før allehelgensdag. Fra 1951 er det søndag før allehelgensdag.
branntakst anslag av verdien på et hus
branntakstprotokoll liste over branntaksten på husene. tilgjengelig fra slutten av 1700-tallet i norske byer, og fra midten av 1800-tallet på landsbygda
branntakstregister se branntakstprotokoll
broder se bror
bror gutt med samme foreldre
brordatter brors datter
brorkone som er brors kone
brorsønn brors sønn
Brothers keeper dataprogram for organisering av slektsdata
brud den kvinnelige parten i et brudepar
brudepar par som holder bryllup
brudepike en kvinne som assisterer bruden i forbindelse med bryllupet
brudgom den mannlige parten i et brudepar
bryllup seremoni/fest i forbindelse med at man inngår ekteskap
brødrung barn av fars bror, søskenbarn
bygdebok et lokalhistorisk verk som gjerne omfatter én eller flere bygders kultur, gårder og folk
bygsel brukes enten om retten til å leie ut jord, eller om kontraktsforholdet mellom en gårdseier og en leilending eller husmann
bygselmann se leilending eller husmann
byrd avstamming, slektskap
bødker se bøkker
bøkker tønnemaker

C

C romertall for 100
Cantate se Dominica Cantate
carite veldedighet (lat.). Ble brukt i folketellingene om fattige personer som fikk husvær hos andre.
Circumcisio Domini se Festum Circumcisionis Domini
Com forkortelse for Communion (nattverd)
Communion nattverd (lat.). Ofte ble det angitt i kirkebøkene hvor mange som deltok i nattverden hver gudstjeneste.
Competentium se Palmesøndag (lat.)
Computus utregning av når påsken, nærmere bestemt Påskedag, finner sted
Copulatio å copulere; «å gjøre noen til par» (lat.), brukes i eldre kirkebøker om å inngå ekteskap. se bryllup
Crll forkortelse for Criminalloven

D

D romertall for 500
d datter. Forkortelse brukt i folketellinger
dagregister en logg man finner i noen kirkebøker over alle messene med dato og tittel.
daler se riksdaler
datter kvinnelig barn av en person (forelder).
datterdatter datterens datter
dattermann se svigersønn
dattersønn datterens sønn
Den katolske kirke det offentlige og eneste tillatte trossamfunnet i Norge fra det 10. århundret til reformasjonen i 1537
Den norske kirke har siden reformasjonen i 1537 vært det offentlige trossamfunnet i Norge
descendent etterkommer
Dies dag (lat.)
Dies Litanium Bots og bededag (lat.). Direkte oversatt betyr det bønnenes dag.
Dies Parasceves se Langfredag
Dies Soterias se Langfredag
Dies Viridium Skjærtorsdag (lat.). Direkte oversatt betyr det grønn dag. Opprinnelsen til denne betegnelsen for Skjærtorsdag er ikke sikker, men det henspeiler enten en eldre liturgisk farge i kirkeåret eller på vårens nye skudd og vekster som gjerne kom rundt denne tiden.
Digitalarkivet Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat.
DIS-Norge «Data i Slektsforskning» er en norsk forening for slektsforskere
dissenter en som ikke er medlem av det rådende trossamfunn (statskirken i Norge)
dissenterloven norsk lov fra 1845 som tillot andre trossamfunn enn den norske kirke å etablere seg i Norge
dissenterprotokoll protokoll hvor begivenheter i dissentermenigheter blir loggført. konfirmasjon, dåp, vielse etc
ditto samme, gjentagelse (lat.)
dobbeltsøskenbarn barn som har alle fire besteforeldre felles
dollhus institusjon for sinnssyke
dom se dominica
Dominica søndag. brukt i eldre kirkebøker (lat.)
Dominica Cantate 4. søndag etter påske (lat.)
Dominica de Passione 5. søndag i fasten, også kalt Dominica Judica
Dominica Esto mihi søndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag
Dominica in Albis hvite søndag. 1. søndag etter påske. Også kalt Dominica Quasimodogenesis
Dominica in Palmis Palmesøndag
Dominica Invocavit første søndag i faste (lat.). Også kalt Dominica Quadragesima
Dominica Jubilate tredje søndag etter påske (lat.)
Dominica Judica femte søndag i faste (lat.)
Dominica Laetare fjerde søndag i faste (lat.)
Dominica Miscericordia andre søndag etter påske (lat.)
Dominica Oculi tredje søndag i faste (lat.)
Dominica Palmarum Palmesøndag
Dominica Post Epiphaniam (I-VI) Søndag (1-6) etter Hellige tre kongers dag, Epiphan Domini (lat.)
Dominica Quadragesima første søndag i fasten. Quadragesima betyr førtiende, og henspeiler på fasten som skulle vare i 40 dager. Også kalt Dominica Invocavit
Dominica Quasimodogenesis 1. søndag etter påske. Også kalt Dominica in Albis
Dominica Quinquagesima søndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag
Dominica Reminiscere andre søndag i faste (lat.)
Dominica Rogate femte søndag etter påske (lat.)
Dominica Sancta første påskedag (lat.)
Dominica Septuagesima tredje søndag før fasten starter askeonsdag. I den Norske Kirke senere kalt Vingårdssøndagen.
Dominica Sexagesima andre søndag før fasten starter askeonsdag. I den Norske Kirke senere kalt Såmannssøndagen.
Dominica Trinitatis Feiring av treenigheten første søndag etter pinse (lat.)
dove konas søsters ektemann
drengebarn guttebarn
dynasti en arvefølge av herskere som tilhører den samme familien og som varer flere generasjoner
dåp seremoni hvor et barn eller en voksen tas inn i et kristent trossamfunn. se også barnedåp
dårekiste institusjon for sinnssyke

E

e enke / enkemann. Forkortelse brukt i folketellinger
Ejusdem samme måned (lat.)
ekte barn brukt om barn født innenfor ekteskap, i motsetning til «uekte» barn.
ektefelle som er gift
ektefolk se ektepar
ektemake se ektefelle
ektemann mannen en partner er gift med
ektepar par som er gift
ekteskap formelt partnerskap, tradisjonelt inngått i kirken ved vielse
ekteviv se kone
el enslig losjerende. Forkortelse brukt i folketellinger
elsker mann en person har et kjønnslig forhold til, samtidig som han er gift med en annen
elskerinne kvinne en person har et kjønnslig forhold til, samtidig som han er gift med en annen
emigrant en som emigrerer, flytter fra et land
emigrere å flytte fra et land
enbåren se enebarn
enebarn som er uten søsken, eneste barn av begge foreldre
enke gjenlevende kone etter ektemanns død
enkefrue se enke
enkemann gjenlevende mann etter kones død
enmenning brukes ikke. se søsken
Eod Die samme dag (lat.)
Eodem samme dag (lat.)
Epiphan Domini kirkelig helligdag 6.januar kalt «Helligtrekongersdag» eller «Trettendedagen». Til minne om de tre vise menn som besøkte Jesusbarnet. Markerer også slutten på høytiden jul
epitaf minnetavle, ofte opphengt i kirker. Viser en liste og/eller minnetekst over personer som døde i krig eller ulykker.
equinox se vårjevndøgn eller høstjevndøgn
et og (lat.)
etterkommer slektning i direkte nedgående linje
etterslekt alle etterkommerne
etterslektstavle en stamtavle som viser en persons etterkommere
eukaristi se nattverd
Exaltatio Sanctae Crucis se Korsmessedag

F

f fraskilt. Forkortelse brukt i folketellinger
f fraværende. Forkortelse brukt i folketellinger
fadder en person som blir spurt av foreldrene til et barn om å være vitner til barnets dåp. de har tradisjonelt også hatt et ansvar for å sørge for barnets opplæring i den kristne tro
fader se far
familie personer som er knyttet sammen ved biologiske eller ekteskapelige bånd
familysearch.org en genealogisk database drevet av mormonerne. se The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
far i slektsgranskning synonymt med biologisk far
farbror fars bror
farfar fars far
farmor fars mor
farsfolk fars slekt
farsside fars slekt
farsætt fars slekt
farsøster se faster
faste i kristen tradisjon er faste en 46 dager lang periode fra askeonsdag til påskedag til minne om Jesu 40 dagers lange vandring i ørkenen. Grunnen til at faste er 46 dager, og ikke 40, er fordi søndagene ikke regnes med.
fastelavn kommer fra tysk «vastel-avent», og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Nå henspeiler det på søndagen før fasten begynner, fastelavnssøndag, også kalt fleskesøndag. Tidligere inkluderte fastelavn også de påfølgende dagene «blåmandag» og «hvitetirsdag».
fastelavnssøndag se fastelavn
faster fars søster
fattiglem person uten egen eiendom, inntekt eller formue.
fattigliste liste over personer som mottok fattigstell
fattigmanntall se fattigliste
femmenning som har minst én felles tipp-tipp-oldeforelder. se menning
Feria dag (lat.). Brukes vanglivis om ukedagene. Nummereres fra I - VII hvor, første dag er søndag.
Feria II Majoris Hebdomadæ mandag etter Palmesøndag
Feria III Majoris Hebdomadæ tirsdag etter Palmesøndag
Feria IV Majoris Hebdomadæ onsdag etter Palmesøndag
Feria Prima (I) søndag
Feria Quarta (IV) onsdag
Feria Quinta (V) torsdag
Feria Secunda (II) mandag
Feria Septima (VII) lørdag
Feria Sexta (VI) fredag
Feria Tertia (III) tirsdag
Feria V in Cœna Domini Skjærtorsdag, torsdag før Påskedag
Feria VI in Parasceve Langfredag, fredag før Påskedag
festdagsreduksjon se festdagsreduksjonen
festdagsreduksjonen 26. oktober 1770 ble det forodnet at man skulle halvere antall religiøse helligdager i Danmark og Norge. Følgende helligdager ble fjernet: Helligtrekongersdag 6. januar, Kyndelsmesse 2. februar, Maria Budskapsdag 25. mars, Tredje påskedag, Tredje pinsedag, St. Hans dag 24. juni, Fruedag 2. juli, Mikkelsmesse 29. september, Allehelgensdagen 1. november, Mortensmesse 11. november, Tredje juledag 27. desember. I forordningen står det at dette skulle være gjeldende fra «neste Advents Søndag».
feste brukes gjerne i eldre kirkebøker om å vigsle. må ikke forveksles med «Testes»
festefolk se brudepar
festekar se brudgom
festekvinne se brud
festemann se brudgom
festemø se brud
Festen for Herrens fremstilling i templet se Kyndelsmesse
Festo Annum første nyttårsdag (1. januar)
Festum høytid, festdag (lat.)
Festum Archangeli Michaelis se Mikkelsmesse
Festum Ascensio Christi Kristi Himmelfartsdag (lat.)
Festum Circumcisionis Domini kirkelig høytid til minne om at Jesus ble omskåret 1. nyttårsdag (lat.)
Festum Epiphania se Epiphan Domini
Festum Nativitatis Domini Nostri Jesu Christi se Juledag
Festum Nativitatis St. Johannis Baptistæ se St. Hans dag
Festum Novi Anni 1. nyttårsdag (1. januar), også kalt Festum Circumcisionis Domini
Festum purificationis se Kyndelsmesse
Festum Resurrectionis Domini påske (lat.)
Festum Sancti Spiritus pinse (lat.)
Festum St. Johannis Evangelistæ 27. desember (3. juledag). Helligdag til minne om døperen Johannes. Opphevet som helligdag i 1770.
Festum St. Stephani 2. juledag
Festum Visitatio Mariæ Maria besøkelsesdag, også kalt «Fruedagen», ble feiret 2. juli frem til festdagsreduksjonen i 1770.
fetter foreldrenes søskens sønn = gutt med felles besteforeldre
Fidejussores se fadder
filleonkel far eller mors onkel, eller tantes ektemann, eller mor eller fars fetter. Også brukt om mannlig venn av familien.
filletante far eller mors tante, eller onkels ektemann, eller mor eller fars kusine. Også brutk om kvinnelig venn av familien.
firling fire søsken av samme svangerskap
firmenning som har minst én felles tipp-oldeforelder. se menning
fl losjerende, tilhørende familien. Forkortelse brukt i folketellinger
fogd fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter
folketelling en prosess hvor det offentlige nedtegner informasjon om innbyggerne i riket.
folketellingen i 1701 omfatter landdistriktene i hele Norge sør for Finnmark futedømme, men store delar av materialet er gått tapt. Det er tapt for nesten hele «sønnafjelske» Norge (i dag Sør- og Østlandet, men er i behold for Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, for Odal prestegjeld, for Larvik grevskap og Nedenes futedømme). Videre mangler manntal for Jostedal prestegjeld i Indre Sogn, og det manglar for Stjør- og Verdal futedømme. Det ble ikke tatt opp manntal i kjøpstedene, og kun ladestedene som hørte til landdistriktene. Manntalet er i hovedsak laget høsten 1701, men for deler av Nord-Norge er manntallet ikke tatt opp før mellom februar og april 1702.
folketellingen i 1801 utført i Danmark, Norge og på Island den 1. februar 1801. Resultatet ble den første nominative folketellingen i Norge, dvs. den første tellingen som inneholdt navn og andre opplysninger for hver enkelt innbygger i landet. omfatter 883 603 personer bosatt i Norge
folketellingen i 1865 avholdt natten mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866 for alle innbyggere i Norge. omfatter 1 701 756 personer
folketellingen i 1875 avholdt 3. januar 1875 i hele Norge. omfatter 1 813 424 personer
folketellingen i 1900 avholdt kl 24.00. natt til mandag 3. desember 1900. Alle innbyggerne i Norge skulle registreres der de var på telletidspunktet. omfatter 2 240 032 personer
folketellinger i 1780-årene noen steder i Norge ble det avholdt nominelle folketellinger før 1801. Bl.a. i delar av Oppland og Telemark i 1782, og for Lister og Mandal Amt i 1787.
forelder far eller mor
foreldre far og mor, fedre eller mødre
forfar en person (ikke nødvendigvis mann) som har gitt opphav til en person eller en slekt
forfedre personer som har gitt opphav til en person eller en slekt
forlovelse en pakt mellom et par om at de skal gifte seg. Ble tidligere registrert i kirkebøker (da som trolovelse). se også lysning
forlover person som skal være sannhetsvitne for den ene part i en vielse. tidligere ofte en nær slektning, eller en person med makt i samfunnet/slekten
formor en kvinnelig person som har gitt opphav til en person eller en slekt
formødre kvinnelige aner
fosterbarn barn man tar inn i familien uten at foreldrene i familien har foreldreretten til dem
fosterbror se fostersøsken
fosterdatter se fosterbarn
fosterfar se fosterforeldre
fosterforeldre par som tar et barn inn i familien uten å ha foreldreretten til dem
fostermor se fosterforeldre
fostersønn se fosterbarn
fostersøsken som vokste opp i familie sammen med fosterbarn
fostersøster se fostersøsken
frende se slektning
frendkone kvinnelig slektning
frenke kvinnelig slektning
Friedrich August Kekulé von Stradonitz vitenskapsmann som laget Kekulé-tallsystemet for å angi slektskapsforhold
frille se elskerinne
frue gift kvinne, se kone
Fruedag se Maria Budskapsdag
fut se fogd
første kommunion katolsk seremoni hvor et barn deltar i sin første nattverd
førstefødt betegnelse på det første barnet et par får

G

g gift. Forkortelse brukt i folketellinger
gamlefarbror bestefars bror
gamlefarsøster bestefars søster
gamlefaster bestefars søster
gamlegodfar se oldefar
gamlegodforeldre bestefar eller bestemors foreldre
gamlegodmor se oldemor
gamlemorbror bestefars søster
gamlemoster bestemors søster
gamleonkel se grandonkel
gamletante se grandtante
GEDCOM forkortelse for GEnealogical Data COMmunication. er et vanlig filformat for overføring av slektstrær
gemal adelig ektemann
gemalinne adelig kone
genealogi slektsgranskning. fra gresk, læren om nedstamming, fra latin læren om familie.
giftermål se bryllup
gl forkortelse for gammel, alder. Ofte brukt i kirkebøkene i forbindelse med begravelse.
godbarn se barnebarn
godfar se bestefar
godfarbror bestefars bror
godfarsøster bestefars søster
godforeldre se besteforeldre
godmor se bestemor
godmorbror bestemors søster
godmorsyster bestemors søster
gotisk skrift skriftform som ble brukt i Norge frem til ca. 1850.
grandnevø nevø eller nieses sønn
grandniese nevø eller nieses datter
grandonkel far eller mors onkel
grandtante far eller mors tante
Grationis auctionis 13. januar (20. dag jul)
Gregoriansk kalender kalender innført av pave Gregor XIII i 1582 for å korrigere for feilmarginen på 10 dage som hadde oppstått med den Julianske kalenderen. Ble imidlertid ikke innført i Norge før 18. februar 1700. Da hoppet man direkte til 1. mars. Se også Juliansk kalender
gressenke kvinne hvis mann er bortreist, f.eks. som soldat eller seiler
greve adelsmann, se adel
grunnbok register over all fast eiendom. ført siden 1935
gubbe se ektemann
guvernante betegnelse på en privatlærerinne som har det overordnede ansvar for oppdragelsen og undervisningen av barn i en privathusholdning
gård en eiendom det drives jordbruk på. kan omfatte flere hus, og det var tidligere vanlig at det bodde mange familier på én gård i form av husmenn eller leilendinger i tillegg til gårdeieren

H

H.3.K. forkortelse for Hellige tre kongers dag (6. januar)
halvbror gutt som har den ene av foreldrene felles
halvsysken som har den ene av foreldrene sammen
halvsøskenbarn barn av foreldrenes halvsøsken
halvsøster jente som har den ene av foreldrene felles
helbror bror som har samme biologiske foreldre
Hellige 3 kongers dag se Epiphan Domini
Helligtrekongersdag se Epiphan Domini
helsøsken søsken som har samme biologiske foreldre
helsøster søster som har samme biologiske foreldre
hf husfar. Forkortelse brukt i folketellinger
hjonelag se ekteskap
hjonfolk se ektepar
hjonskap se ekteskap
hm husmor. Forkortelse brukt i folketellinger
husbond se ektemann
husgang se omgangslegd
huslyd husstand, familie
husmann betegner en person som bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av betaling og/eller pliktarbeid. Se også husmannsplass
husmannsplass husmannsplassen var ikke matrikulert jord (ikke registrert som egen gård). Dersom husmannsplassen var matrikulert ble husmannen å betrakte som en leilending
hustru se kone
hvitetirsdag se fastelavn
Hypapante se Kyndelsmesse
høstjevndøgn inntreffer 22. eller 23. september, og representerer tidspunktet i jordens rotasjon rundt solen midt imellom sommer- og vintersolverv

I

I romertall for 1
idem den samme (lat.)
II romertall for 2
III romertall for 3
immigrant en som immigrerer, flytter inn i et land
immigrere å flytte inn i et land
inderst se innerst
innerst person som leide et rom eller et hus på en gård
introduksjon rituale hvor en kvinne kommer tilbake til kirken etter fødsel
Invocavit se Dominica Invocavit
item av det samme, likeledes (lat.)
IV romertall for 4
IX romertall for 9

J

Jarlsberg grevskap Norges andre, og siste, grevskap. Det ble opprinnelig opprettet i 1673 som Griffenfeldt grevskap for Peder Schumacher Griffenfeld. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893.
Jejunum faste (lat.) Forkortes ofte jej, jejun eller jejuni i kirkebøkene. F.eks. Dom. 3 Jejun = 3. søndag i fasten
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
Jonsok se St. Hans dag
jordebok liste over fast eiendom (gårdsbruk og jorder) samt avgifter og plikter knyttet til disse. De eldste jordebøkene i Norge går helt tilbake til 1100-tallet.
jordfeste den seremonielle delen av begravelsen hvor kisten ble lagt i jorden, evnt. jord ble kastet på kisten / graven. Kunne finne sted etter selve begravelsen f.eks. dersom presten ikke var tilstede, eller dersom det var for kaldt til å grave i jorda.
Jordpaal forkortelse for jordpåleggelse. Se begravelse
Jubilate se Dominica Jubilate
Judica se Dominica Judica
jul kristen høytid til minne om Jesu fødsel. se også Juledag
Juledag 25. desember. Også kalt 1. juledag. Representerer dagen da Jesus ble født
Juliansk kalender kalender som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.kr. Inneholdt 365 dager per år, med én ekstra dag hvert 4.år (skuddår). Hadde likevel en feilmargin på 1 døgn / 128 år, som førte til at den Gregorianske kalenderen ble innført i 1582. I Norge ble den Gregorianske kalenderen ikke innført før år 1700. Se også Gregoriansk kalender
junior den yngre. Brukes som tillegg til sønnens navn dersom far og sønn har samme navn.

K

k kvensk / finsk. Forkortelse brukt i folketellinger
k kvinne. Forkortelse brukt i folketellinger
kall se ektemann
kirkebok protokoll hvor presten «loggfører» begivenheter i regi av kirken; dåp, bryllup, begravelse, konfirmasjon
kjerring se kone
klan en gruppe mennesker som anser seg for å ha et felles opphav. Gjerne organisert rundt et territorium. Spesielt brukt i Irland og Skottland.
klokkerbok kirkebok ført av klokkeren. brukt som «sikkerhetskopi» av kirkeboka som presten førte
kognat aner man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd kvinner. se også spinnesiden
kognatisk knyttet til kognaten, se kognat
kolumbarium nisje til å hensette urner i gravkammer
kommunikant person som går til nattverd. se nattverd
kommunion se nattverd
kone kvinnen en partner er gift med
konfirmasjon seremoni hvor ungdom går over til voksen. opprinnelig kristen tradisjon, men gjøres også borgerlig
konkubine se elskerinne
koppskatt personskatt i Norge på 1600- og 1700-tallet. Navnet skriver seg fra det tyske ordet Kopf, som betyr hode.
kopulere se copulatio
Korsmessedag 14. september, representerer starten på de katolske munkenes fastetid
kroner myntenheten i Norge som overtok for specidaler i 1875 (1 specidaler ble vekslet til 4 kroner). 1 krone = 100 øre
kronologisk liste liste i kirkebok hvor alle hendelsene (dåp, vigsel, konfirmasjon...) ble ført i én og samme liste
kusine foreldrenes søskens datter = jente med felles besteforeldre
Kyndelsmesse 2. februar. Messe til minne om at Jesus etter jødisk tradisjon ble båret frem i tempelet 40 dager etter fødselen. Senere handlet om Marias renselse. Avskaffet som helligdag i Norge i 1770 ved festdagsreduksjonen

L

L romertall for 50
l lappisk / samisk. Forkortelse brukt i folketellinger
Laetare se Dominica Laetare
lagalder lovbestemt myndighetsalder
landskyld årlig leie som en leilending betalte til jordeieren
lang-barnebarn se oldebarn
langbestefar se oldefar
langbesteforeldre bestefar eller bestemors foreldre
langbestemor se oldemor
langfedre se forfedre
Langfredag to dager før Påskedag
langgodfar se oldefar
langgodforeldre bestefar eller bestemors foreldre
langgodmor se oldemor
langmødre se formødre
Laurvigen grevskap også kjent som Grevskapet Larvik. opprettet 29. september 1671 da Brunla amt ble gjort om til grevskapet Laurvigen. Grevskapet omfattet nåværende Larvik, Sandefjord og Tjøme kommuner, i tillegg til deler av Andebu. I 1821 ble grevskapet slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.
LDS forkortelse for Latter-Day Saints. se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
Legacy dataprogram for organisering av slektsdata.
legd et antall gårder som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig (f.eks. ivaretagelse av fattiglemmer)
legdslem person som blir ivaretatt i en legd
leiermål straffbart samleie utenfor ekteskap
leilending en person som leier jord av en gårdseier, og betaler for dette gjennom penger (gjerne kalt landskyld) eller gjennom arbeid for gårdeieren
loddtrekningsliste liste over personer som enda ikke er overført til militærtjeneste
lokalhistoriewiki.no nettleksikon som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), hvor frivillige bidrar til artikler og bilder. Inneholder i tillegg Norsk historisk leksikon med artikler fra norsk historie i tidsperioden 1500-1800
lysning tidligere påbudt kunngjøring av planlagt ekteskap som skulle finne sted minimum 3 uker før vielsen
lysningsprotokoll protokoll hvor lysningene i en kirke er loggført. se lysning
Lætare se Dominica Laetare

M

M romertall for 1000
m mann. Forkortelse brukt i folketellinger
make partner
mamsell frøken, fra fransk mademoiselle
mann se ektemann
manntall se folketelling
Maria Budskapsdag markerer hendelsen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Frem til 1687 ble denne feiret 25. mars. Fra 1687 - 1770 ble den feiret lørdag før palmesøndag dersom denne falt på den 25. mars eller tidligere. Fra 1770 - 1977 ble den feiret 5. søndag i fasten, og fra 1977 ble den lagt til søndag nærmest 25. mars.
martÿ måneden mars. ses i eldre kirkebøker
matrikkel liste eller register. blir gjerne brukt om offentlig register over grunneiendom (tidligere jordebok)
matrinymikon samme som patrinymikon men med morsnavnet som stamme. se patrinymikon
menning brukes etter et tall X for å omtale slektskap med minst én felles forfar i X antall generasjoner opp. se tremenning
migrant en som flytter over landegrenser
Mikkelsmesse 29. september. St. Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael.
ministerialbok se kirkebok
Misericordia se Dominica Misericordia
Missa candelarum se Kyndelsmesse
Missale Romanum en bok inneholdende det katolske kirkeårets liturgi
moder se mor
mor i slektsgranskning synonymt med biologisk mor
morbror mors bror
morfar mors far
mormoner-kirken se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
mormor mors mor
morsfolk mors slekt
morsside mors slekt
morsætt mors slekt
morsøster se moster
Mortensmesse 11. november, til minne om Martin av Tours, den romerske soldaten som lot seg døpe og bli munk
moster mors søster
mt midlertidig tilstedeværende. Forkortelse brukt i folketellinger
Munkelivs jordebok den eldste, kjente, norske jordeboken. Stammer fra Nidaros (Trondheim) på 1100-tallet.
måg svigersønn, svigerbror eller svigerfar
mågast å bli måg til. se måg
mågenauter mennene til to eller flere søstre
mågskap å være måg til. se måg
mønstringsprotokoll liste over personer som blir med som mannskap på et skip
møy ugift kvinne, jomfru

N

n norsk. Forkortelse brukt i folketellinger
Nativitas Christi Kristi fødsel, 25. desember (lat.)
nattverd kristen seremoni hvor man spiser brød og drikker vin til minne om Jesu siste måltid
navnefest borgerlig alternativ til barnedåp
nedadgående linje se nedadstigende linje
nedadstigende linje brukes om en slektslinje som går fra en forfar til en etterkommer
nedgående linje se nedadstigende linje
nekrolog minneord om avdød, ofte trykket i avisen like etter personens død
nestsøskenbarn se tremenning
nevø søskens sønn
niese søskens datter
Nom navn (lat.)
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift norsk tidsskrift fra 1927 som kommer ut med 2 bind i året. Omhandler norsk slektshistorie og genealogi

O

obiit døde (lat.)
obiit infans døde som barn (lat.)
obiit juvenis døde som ung (lat.)
Oculi se Dominica Oculi
odel arvesystem hvor en gård tilfaller gårdeierens eldste sønn. Fra 1975 ble det innført kjønnslikestilling for odel
Olav Engebregtssons jordebok en gammel jordebok om Nidaros erkebispedømme på midten av 1500-tallet
oldebarn barnebarns barn
oldefar bestefar eller bestemors far
oldeforeldre bestefar eller bestemors foreldre
oldemor bestefar eller bestemors mor
omgangslegd at en person blir ivaretatt etter tur i legdene. Brukt for fattige og syke
Omnium Sanctorum Se Allehelgensdag.
onkel bror til far eller mor, eller far, eller mors søsters ektemann
onkelbarn for mann: som en er onkel til, søskens barn
oppadgående linje se oppadstigende linje
oppadstigende linje beskriver en slektslinje som går fra en etterkommer til en forfar
opphav det/den/der noen kommer fra
oppsitter person som er bruker av av gård / plass. Brukt om både leilendinger og selveiere
ops forkortelse for oppsitter
ort en fraksjon av specidaleren. 5 ort utgjorde én specidaler. se specidaler

P

Palmesøndag kristen helligdag til minne om da Jesus kom ridende inn i Jerusalem på et esel. Feires søndagen før Påskedag
panteregister register over all fast eiendom. ble ført fra 1738 til 1935 da den ble avløst av grunnboka
Pascha påske (lat.)
Passione se Dominica de Passione
patriark mannlig familieoverhode
patronym se patronymikon
patronymikon betegner et etternavn som bruker farsnavnet som stamme. F.eks. vil Tors sønn få etternavnet Torssen, og datteren Torsdatter. Brukt i Norge frem til slutten av 1800-tallet.
PDF forkortelse og filendelse for Portable Document Format. dette filformatet kan lagre tekst, bilder og vektorgrafikk som gjør det egnet til utskrift.
Pentecostes pinse (lat.)
pinse kirkelig høytid til minne om at den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene. Finner sted på den 7. søndag etter påske
pleiebarn se fosterbarn
pleieforeldre se fosterforeldre
polyandri ekteskap mellom én kvinne og flere menn samtidig. Se også polygami
polygami flerkoneri, se også polyandri
pomeridiana (pom.) se Post Meridianum
post etter (lat.)
Post meridianum ettermiddag
Praesentatio Domini se Kyndelsmesse
prestegjeld et kirkelig geografisk og administrativt område. Består av ett eller flere sokn. Underlagt et prosti
proband som gjennom slektsgranskning blir prøvd i et slektskapsforhold
prosti et kirkelig geografisk og administrativt område. Underlagt et bispedømme
public absolveret offentlig tilgitt (lat.)
Publicae Exorationis se Bots og bededag
Puerperium barseltiden (lat.)
påske kirkelig høytid til minne om Jesu oppstandelse etter korsfestelsen. Se Påskedag
Påskedag helligdag til minne om at Jesus stod opp fra de døde. Kalles også 1. påskedag. Finner sted første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (20. eller 21. mars). Datoen for påske beregnes ved Computus
Påskesøndag se Påskedag

Q

Quadragesima se Dominica Quadragesima
Quarta onsdag (lat.)
Quasimodo Geniti første søndag etter påske (lat.)
Quasimodogenesis se Dominica Quasimodogenesis
Quinta torsdag (lat.)

R

Register paa Sancte Oluffs Ioerdher se Olav Engebregtssons jordebok
Reminiscere se Dominica Reminiscere
rettebror se helbror
rettefar se biologisk far
retteforeldre biologiske foreldre
rettemor se biologisk mor
rettesøsken se helsøsken
rettesøster se helsøster
Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817.
riksbankdaler myntenhet i Norge fra 1813-1816. Etterfulgt av specidaler
riksdaler myntenhet i Norge fra 1500-tallet til riksbankdalen kom i 1813. se også skilling
Rogate se Dominica Rogate
romertall skrivemåte for tall ved hjelp av bokstavene I, V, X, L, C, D og M
Rødeboken se Biskop Eysteins jordebok

S

s sønn. Forkortelse brukt i folketellinger
s separert. Forkortelse brukt i folketellinger
Sabbatum lørdag (lat.)
samboer partner som deler husrom, men som ikke er gift
sambror bror med samme far og mor (i motsetning til halvbror)
sambåren født av samme mor med samme far
samfedra halvbror/-søster, som har samme far
samfrende felles slektning
Samisk arkiv oppbevaring og forvaltning av offentlige arkiver av betydnining for samisk samfunn, historie og kultur. Samisk arkiv har også et ansvar for samiske privatarkiver.
sammødra halvbror/-søster, som har samme mor
samsøsken søsken med samme far og mor
samsøster søster med samme far og mor
Secunda mandag (lat.)
sedelighet moral/anstendighet
selveier en person som eide den jorden han eller hun dyrket, i motsetning til en leilending, husmann eller strandsitter
Septuagesima se Dominica Septuagesima
Sexagesima se Dominica Sexagesima
Sexta fredag (lat.)
sivjesøsken se anstupinger
sivjung fjern slektning
sjeleregister oversikt over medlemmene av en menighet. brukt hovedsaklig på 1700-tallet
skattemanntall folketelling for å holde oversikt over hvem som skulle betale skatt
skatteregister folketelling for å holde oversikt over hvem som skulle betale skatt
skifte arv, arveoppgjør
skilling en fraksjon av myntenhetene riksdaler og senere specidaler. I 1625 utgjorde 6 skilling én mark, og 96 skilling én daler. Fra 1816 til 1875 utgjorde 120 skilling én specidaler.
Skjærtorsdag torsdag før Påskedag
skuddår et år som inneholder en ekstra dag (29. februar) for å kompensere for at året ikke er nøyaktig 365 dager. I den Julianske kalender var alle år delelige med 4 regnet som skuddår. Fra den Gregorianske kalender ble innført i Norge i år 1700, har det vært skuddår når et år er delelig med 4, med unntak av de år som også er delelige med 100, med mindre de også er delelige med 400
skyldfolk som er i slekt
skylding se slektning
skyldskap se slektskap
slekt som stammer fra samme forfedre
slektning som er i slekt med, har felles opphav
slektsgren etterkommere til en bestemt person/par i en slektslinje
slektskap å være i slekt, ha felles opphav
slektsledd én generasjon i en slektslinje
slektslinje en rekke påfølgende generasjoner i en slekt
slektsvåpen våpenskjold brukt av en slekt
sokn det området én kirke betjener. Underlagt et prestegjeld
sommersolverv inntreffer 20. eller 21. juni, og representerer tidspunktet når jorden er i det punktet av sin vandring rundt solen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot solen.
sorenskriver sorenskriver er den dommer som også er leder av tingretten. sorenskriveren er en offentlig embetsmann.
spd se specidaler
specidaler myntenhet i Norge fra 1816-1875. 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Etterfulgt av kroner
spinnesiden mors slekt. se også kognat
St. Hans dag 24. juni. Fest til minne om døperen Johannes. Kvelden før er Sankthansaften.
St. Simeons dag se Kyndelsmesse
stamfar mann en regner en etterslekt fra
stammor kvinne en regner en etterslekt fra
stamtavle en fremstilling av en persons slektskapsforhold
Statsarkivet i Bergen arkiv for materiale som har vesentlig verdi for kultur, forsking eller forvaltning. Institusjonen tar vare på arkivmateriale fra statlige styresmakter på lokalt og regionalt nivå fra Hordaland, Sogn og Fjordane, og fra private arkivskaperer.
Statsarkivet i Hamar oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Hamar ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Hedmark og Oppland. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Kongsberg oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kongsberg ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Buskerud, Vestfold og Telemark. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Kristiansand oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kristiansand ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Agder-fylkene. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Oslo oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning i Oslo, Østfold og Akershus. Dessuten skal Statsarkivet i Oslo ha tilsyn med arkivforhold i hele den offentlige lokalforvaltning innenfor samme distrikt. Statsarkivet i Oslo arbeider også for å bevare verneverdige privatarkiver.
Statsarkivet i Stavanger depotinstitusjon for arkivmaterialet fra den lokale og regionale statlige forvaltningen i Rogaland. De eldste arkivene går tilbake til 1500-og 1600-tallet, men hovedtyngden av materialet er fra omlag 1750 og fremover.
Statsarkivet i Tromsø oppbevarer arkivmateriale fra lokal og regional statlig forvaltning i Troms, Finnmark og Svalbard. Statsarkivet i Tromsø skal føre tilsyn med arkivforhold i statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. Tar også vare på et bredt spekter av private arkiv.
Statsarkivet i Trondheim oppbevarer arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. I tillegg tar de imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet i Trondheim har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen innenfor distriktet, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning.
stebarn barn til ektemake i annet/utenom ekteskap
stedatter datter til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til
stefar mann som ikke er barnets biologiske far, men gift med mor
stemor kvinne som ikke er barnets biologiske mor, men gift med far
stesønn sønn til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til
stift se bispedømme
strandsitter en person som disponerer jord han ikke eier. Måtte som regel livnære seg med et annet yrke enn jordbruk i tillegg. se også husmann
stykbarn se stebarn
stykdotter se stedatter
stykfar se stefar
stykmor se stemor
stykson se stesønn
styrtning se blodstyrtning
sverdsiden fars slekt. se også agnat
svigerbror ektemakens bror eller ektemakens søsters ektemann
svigerdatter sønnens kone
svigerfamilie ektemakens familie
svigerfar ektemakens far
svigerforeldre ektemakens foreldre
svigerinne se svigersøster
svigermor ektemakens mor
svigersønn datters ektemann
svigersøsken ektemakens søsken, ektemakens søskens ektemaker
svigersøster ektemakens søster, eller ektemakens brors kone
svirebror ikke et slektsbegrep. En person man fester og drikker regelmessig med.
svoger se svigerbror
sysselmann se amtmann
sønn mannlig barn av en person (forelder).
sønnedatter sønnens datter
sønnekone se svigerdatter
sønnesønn sønnens sønn
søsken personer med samme foreldre
søskenbarn barn av foreldrenes søsken
søster jente med samme foreldre
søsterdatter søsters datter
søstermann som er søsters ektemann
søstersønn søsters sønn
søstrung barn av mors søster, søskenbarn
søstrunger barn av to eller flere av mors søstre, søskenbarn

T

t født i tellingsherredet. Forkortelse brukt i folketellinger
Takkefest for frigjøringen av Norge til minne om at den siste svensken forlet landet 13.januar 1719
tante far eller mors søster, eller far eller mors brors kone
tantebarn for kvinne: som en er tante til, søskens barn
Tertia tirsdag (lat.)
Testes brukes i eldre kirkebøker om faddre ved dåp eller forlovere ved vigsel (lat.). forkortes gjerne «Test»
The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints også kalt mormoner-kirken. jobber mye med slektsgranskning da forfedrene en en viktig del av religionen
tilgangsliste liste i kirkebok over innflyttede personer
tingbok protokoll over tinglysinger
tinglysing kunngjøring av en avtale på tinget for å gjøre den kjent, og slik kunne unngå senere tvister
tipp brukes med oldefar/mor/foreldre for å omtale en generasjon over, kan repeteres X antall ganger
tippoldefar oldefar eller oldemors far
tippoldeforeldre oldeforeldres foreldre
tippoldemor oldefar eller oldemors mor
tj tjener. Forkortelse brukt i folketellinger
tomenning brukes ikke. se søskenbarn
Treenighetssøndag se Dominica Trinitatis
tremenning som har minst én felles oldeforelder. se menning
trilling tre søsken av samme svangerskap
trin forkortelse for Dominica Trinitatis
trinitatis se Dominica Trinitatis
trolovelse se forlovelse
tukt straff
tukthus fengsel; straffe- og/eller tvangsarbeidsanstalt
tvilling to søsken av samme svangerskap

U

uekte barn brukt om barn født utenfor ekteskap
ug ugift. Forkortelse brukt i folketellinger
ungkar en ugift mann

V

V romertall for 5
van se von
Vennenes Samfunn Kvekerne i Norge kristent trossamfunn grunnlagt i England i 1652. Det første norske trossamfunnet ble stiftet i 1818
verbror se svigerbror
verbrorkone ektemannens brors kone
verdatter se svigerdatter
verfamilie se svigerfamilie
verfar se svigerfar
verfolk se svigerfamilie
verforeldre se svigerforeldre
vermor se svigermor
versyster se svigersøster
versønn se svigersønn
versøsken se svigersøsken
versøstermann se dove
VI romertall for 6
Vidue enke (lat.)
vielse inngåelse av ekteskap. se også bryllup eller copulatio
vigilia aftenen før en høytidsdag
vigsel se vielse
vigselmann personen som vier et ektepar (presten i kirken)
VII romertall for 7
VIII romertall for 8
vintersolverv inntreffer 21. eller 22. desember, og representerer tidspunktet når jorden er i det punktet av sin vandring rundt solen, der den nordlige halvkule heller lengst bort fra solen.
viv se kone
von fra tysk (nederlandsk: van), som betyr fra (geografisk) eller nedstammet fra
våpenskjold et kjennetegn bestående av figurer og evnt. farger i en skjoldformet innramming
vårjevndøgn inntreffer 20. eller 21. mars, og representerer tidspunktet i jordens rotasjon rundt solen midt imellom sommer- og vintersolverv. Ved beregning av når påsken faller (computus), bruker man vanligvis 21. mars og 20. mars ved skuddår

X

X romertall for 10
xbr forkortelse for desember (lat.)

Æ

Ætatis alder (lat.)
ætt se slekt
ættefolk folk i samme slekt
ættfar se stamfar
ætting se etterkommer

Ø

øre en fraksjon av myntenheten kroner: 100 øre = 1 krone. se kroner

7

7br forkortelse for september (lat.)

8

8br forkortelse for oktober (lat.)

9

9br forkortelse for november (lat.)

10

10br forkortelse for desember (lat.)
dinSlægt.dk er et produkt lavet af Holmen Innovative Solutions. Alle rettigheder er beskyttet - 2007.